Glupske typer

Hva gjør man når alle de "farlige" fulgene glimrer med sitt fravær? Jo, man fotograferer måker! Jeg kan dessuten skrive under på at minst én av måkene hadde krumt nebb og utrolig lange klør... Det så i hvertfall sånn ut på avstand. Matlysten var også helt på høyde med de "skumle" fuglenes, om ikke enda større. Vi hadde ikke fisk å kaste ut så vi brukte makrell i tomat. Det funka dårlig. Måtte over på lapskaus og trøndersodd før måkene gadd å stupe. Her er det intelligens og nedarvede instinkter som gjelder. Man kaster ikke bort energi på småtterier, og særlig ikke makrell i tomat. Grunnen er nok at boksene er litt vriene å åpne, og at tomaten så lett lager stygge flekker i fjærdrakta hvis man er uheldig å søle. Det mente i hvert fall flere av de innfødte vi snakket med.

Omsider var det tid for hjemreise. En lang og farefull ferd i gjennom dyp leire, vårflom og villdyr på alle kanter begynte. Flere steder opplevde vi temperaturer helt ned mot null grader. Flere steder var snøen dyp og isen utrygg, av og til tråkka vi i gjennom og ned på gressplenen under. Det stinka av råttent fjorårsgress og våt bakke. Maten tok snart slutt og håpet om å komme hjem før det ble mørkt ble stadig svekket. Vi byttet på å tråkke løype. Klarte på et vis å holde motet oppe. Og plutselig kunne vi skimte bilen langt der fremme! Sjelden har noen blitt så glade for å se en møkkete Ford Focus. Pent parkert på parkeringsplassen i sydenden av Østensjøvannet.

Nesten alt dette er sant. :-)


Først et par luftige bilder.

Et par bilder til av barske fugler og diffuse betraktere. Man holder seg på klokelig avstand.