tirsdag 23. november 2010

Ender under

Forsøker en ny vri på stokkandbildene mine. Uprøvd perspektiv, og med bevegelse denne gang.
Som det kommer tydelig fram i bloggen her med jevne mellomrom, liker jeg godt å jobbe med vanlige fugler som motiv. Kult å forsøke å få til brukbare bilder av motiver som i utgangspunktet er litt oppbrukt. Det er ikke alltid motivet trenger å være farligere enn fotografen for å lage gode bilder av...





6 kommentarer:

  1. Artig eksperiment dette Espen.
    Du er jo ekstremt kreativ, og det er jo på den måten man plutselig kommer over noe som bare fungerer. Likte de av andrikken best, jeg synes de ekstra fargene den har å bidra med gjorde seg godt. Absolutt mer severdig en ett til av de med en vasstrukken brødbit i nebbviken.

    SvarSlett
  2. Moro å se litt annen type fulgebilder:) Dessverre blir det nok bare Hederlig omtale da dette ikke er bilde av værken Isbjørn, Ørn med fisk eller andre eksotiske dyr;) Personlig synes jeg dette du viser her er mer spennende:)

    SvarSlett
  3. Takker så mye, gutta!

    Gøy at nye eksperiment faller i smak. Men bare hederlig omtale? Hvis bildene hadde vært fra Svalbard da? Det burde gitt mye plusspoeng vel?
    Så vidt jeg har fått med meg, er bildene automatisk mye bedre hvis de er tatt langt unna. Og er det isfjell i horisonten er seiern omtrent i lommma.
    Eller? :-)

    SvarSlett
  4. Artig serie Espen! Bra utført. Du har noen gode poenger i kommentaren din. Poenger jeg tror mange tenker, men ikke nødvendigvis sier høyt. Jeg tenker, hadde jeg hatt mellom 60 og 100 laken å bruke på en tur til Svalbard eller "down under" så kunne det vel saktens vært mulig å fått til litt av hvert. For ikke å glemme objektiver i prisklasse desperat. De "lærde" sier at utstyret ikke betyr noe, tull sier jeg!

    SvarSlett
  5. Hei Gjermund!
    Selvfølgelig litt på spissen, men tydeligvis kjenner endel seg igjen... Tendensene her går igjen både på fotosider på nettet og i fotoklubber rundt om.

    Jeg er den første til å ønske meg en tur til Antarktis eller Svalbard, det er helt sikkert en kjempeopplevelse. Det samme sier jeg om å dra til Finland å oppleve rovdyr på den etterhvert så velkjente myra. Opplevelsen er nok vanvittig, og noe man husker resten av livet. Bare synd at bildene blir så like. Det er svært få bilder som skiller seg ut fra mengden dessverre.

    Hele poenget for min egen del er i hvert fall at hvis jeg ikke klarer å ta noen brukbare bilder i mitt eget nærmiljø, hjelper det ikke at man har all verdens spennende dyr foran kameraet. Da blir det kun avbildning, og ikke særlig spennende. Og siden jeg ikke har råd til slike ekspedisjoner holder jeg meg i kjente trakter, ofte i gangavstand hjemmefra. Noen ganger ikke lenger enn ut på verandaen... Det er trening og blikk for motiver som betyr noe for meg. Og da er nærmeste skogholt eller bekk gull verd!

    SvarSlett
  6. Hei! Ja litt på spissen, selvføgelig. Det jeg mener er, som du også sier, at presentasjon av bilder fra nærmiljø og ordinære dyr og fugler er, og bør være, like spiselig som mye annet. Det handler om fotoglede og utfordring. Det kan nok være vel så utfordrene å få til ett spesielt kjøttmeisbilde, som ett spesielt ørnebilde. Ørnebildet vil nok allikevel ha større "verdi" i mange sine øyne.
    G

    SvarSlett