Stokkender

Her er det etterlyste bildet fra forrige blogginnlegg.

Slenger med et par andre når jeg først er i gang. Jeg synes det er gøy å forsøke og lage stokkandbilder som skiller seg litt fra mengden. Det er ikke helt lett men det er utfordrende. Uten at jeg har noe statistikk på det, vil jeg tro at stokkender er blandt våre mest fotograferte fulger. Alle vet hvordan de ser ut, derfor er rene artsportretter ikke så interessante. Ofte skal det lite til før det vanlige blir litt mer spennende. 

Glupske typer

Hva gjør man når alle de "farlige" fulgene glimrer med sitt fravær? Jo, man fotograferer måker! Jeg kan dessuten skrive under på at minst én av måkene hadde krumt nebb og utrolig lange klør... Det så i hvertfall sånn ut på avstand. Matlysten var også helt på høyde med de "skumle" fuglenes, om ikke enda større. Vi hadde ikke fisk å kaste ut så vi brukte makrell i tomat. Det funka dårlig. Måtte over på lapskaus og trøndersodd før måkene gadd å stupe. Her er det intelligens og nedarvede instinkter som gjelder. Man kaster ikke bort energi på småtterier, og særlig ikke makrell i tomat. Grunnen er nok at boksene er litt vriene å åpne, og at tomaten så lett lager stygge flekker i fjærdrakta hvis man er uheldig å søle. Det mente i hvert fall flere av de innfødte vi snakket med.

Omsider var det tid for hjemreise. En lang og farefull ferd i gjennom dyp leire, vårflom og villdyr på alle kanter begynte. Flere steder opplevde vi temperaturer helt ned mot null grader. Flere steder var snøen dyp og isen utrygg, av og til tråkka vi i gjennom og ned på gressplenen under. Det stinka av råttent fjorårsgress og våt bakke. Maten tok snart slutt og håpet om å komme hjem før det ble mørkt ble stadig svekket. Vi byttet på å tråkke løype. Klarte på et vis å holde motet oppe. Og plutselig kunne vi skimte bilen langt der fremme! Sjelden har noen blitt så glade for å se en møkkete Ford Focus. Pent parkert på parkeringsplassen i sydenden av Østensjøvannet.

Nesten alt dette er sant. :-)


Først et par luftige bilder.

Et par bilder til av barske fugler og diffuse betraktere. Man holder seg på klokelig avstand.

Grågås

Noen bilder av grågås med lang lukkertid. Alltig gøy å bruke lang lukkertid på fugler og dyr. Man får mye søppelbilder men ett og annet blir greit. Liker spesielt godt fartsfølelsen og bevegelsen man kan få fram med slike teknikker.

Dårlig eller god kamuflasje?

Blandt fugler og dyr er det stor variasjon i farger og mønstre. Ofte har fargen en funksjon, f.eks å skjule dyret og la det gå i ett med omgivelsene. Andre ganger kan fargene være sterke og totalt forskjellige fra naturen rundt. Noen dyr og fugler skifter farge når snøen kommer mens andre beholder mer eller mindre samme farge året rundt. Noe av grunnen kan nok være at farger ikke nødvendigvis oppfattes likt av f.eks fugler som av oss mennesker. Fugler i flokk er vel også mindre avhengig av god kamuflasje enn individer som lever alene. Det er som regel en god grunn for at alt er som det er i naturen.

Her er et par eksempler på dette med farger og omgivelser. Til tross for at dompapen er mye mindre i bildet enn sivsangeren er den veldig lett å få øye på.
(etter mye leting i oppslagsverk mener jeg dette er en sivsanger, men hardcore-fuglefolk må mer enn gjerne rette på meg!)

Fjær i lufta

Noen bilder av småfugler i luftige aktiviteter


Blåmeis:

Kjøttmeis:

Spettmeis:

Snøbygen

I ettermiddag kom en vanvittig snøbyge her hjemme. Helt overraskende, i hvert fall for meg som ikke pleier å huske hva de sier på værmeldinga...   Plutselig var sikten redusert til noen få meter og det snødde på skrå. Med mildværet de siste dagene var det nok mange som trodde våren var på full fart innover oss. Ser imidlertid ut som naturen vil ha et par ord med i laget. Som vanlig.

Spor

Skilt

En liten samling skilt.

Lange halser og gule nebb

Ny versjon etter ønske:

Noen svanebilder til. Har vært mye svaner her kanskje, men det er facinerende fugler. Blir nok litt andre fugler utover, særlig når vinteren slipper taket. Har jo et håp om at vinteren forsvinner i år også...