Omsider var det tid for hjemreise. En lang og farefull ferd i gjennom dyp leire, vårflom og villdyr på alle kanter begynte. Flere steder opplevde vi temperaturer helt ned mot null grader. Flere steder var snøen dyp og isen utrygg, av og til tråkka vi i gjennom og ned på gressplenen under. Det stinka av råttent fjorårsgress og våt bakke. Maten tok snart slutt og håpet om å komme hjem før det ble mørkt ble stadig svekket. Vi byttet på å tråkke løype. Klarte på et vis å holde motet oppe. Og plutselig kunne vi skimte bilen langt der fremme! Sjelden har noen blitt så glade for å se en møkkete Ford Focus. Pent parkert på parkeringsplassen i sydenden av Østensjøvannet.
Nesten alt dette er sant. :-)
Først et par luftige bilder.
Et par bilder til av barske fugler og diffuse betraktere. Man holder seg på klokelig avstand.














